 |
 |
 |
| |
|
|
|
ALDRI GI SEG!
|
Hvis du vil laste ned hele studieplanen og skrive den ut, kan du laste ned pdf filen her. STUDIEPLAN 2005-2006 IDRETTSLEDELSE SKYTING DELTID Del 1 og 2 30 + 30 studiepoeng Med modulplanene ISD 110, 120, 130, 140, 150 og 160 (vedlegg A-F) 17. januar 2005 Studiekoordinator: Jan Erik Karlsen Innledning 1. Skyting er i dag den nest største idrettsaktiviteten i Norge med over 200.000 utøvere. Våre skyttere har vunnet medaljer i de olympiske leker, og har oppnådd toppresultater i internasjonale sivile og militære mesterskap. Studiet "Idrettsledelse- skyting" skal styrke skytesporten ved å øke kompetansen til de som engasjerer seg i idretten, samt utvikle et faglig miljø på Norges idrettshøgskole slik at viktige forhold i idretten settes i fokus. 2. Studiet retter seg mot alle som engasjerer seg i skytesporten. Det er tilpasset studenter med erfaringer i idretten som Forsvarets offiserer, personell i Heimevernet, ledere og administratorer i forbund og klubber, skyteinstruktører, samt lærere ved idrettsgymnasene. Det er et aktuelt fag i studieprogram for elever fra idrettsgymnasene med skyting som hovedidrett. Studiet retter seg også mot skyttere som ønsker faglig fordypning i sin idrett. Oversikt over studiet - valg av fordypning 3. Studiet går over to år og gir totalt 60 studiepoeng. Første studieår (del 1) gir 30 studie-poeng og er et krav for opptak på andre studieår (del 2) som gir ytterligere 30 studiepoeng. Del 1 er et generelt studium av skyteidretten i et bredt perspektiv, og del 2 er et for-dypningsstudium hvor det fokuseres mot en gren av skyteidretten. Aktuelle valg i del 2 er: a. Militær og sivil rifleskyting b. Militær og sivil pistolskyting c. Leirdueskyting d. Viltmålskyting Mål for studiet 4. Studentene skal i første studieår (del 1) kunne: a. Videreutvikle interesse og motivasjon for skyting som sport og militær disiplin, og med positive holdninger ønske å bidra i arbeidet med å forbedre skytesporten, både som sivil og militær konkurranseidrett, bredde- og toppidrett. b. Redegjøre for skytesportens historiske utvikling i Norge, og vurdere idretten i en samfunnsmessig sammenheng med vekt på betydningen for forsvarsviljen. Vurdere skytesporten innen rammen av norsk idrett og kunne bedømme sterke og svake sider ved dagens situasjon. Gi faglig funderte bidrag i diskusjoner og vurderinger om hva som kan tjene norsk skytesport i fremtiden. c. Redegjøre for sivile og militære skytterorganisasjoner i Norge, og gjengi hoved-trekkene i den enkelte organisasjons målsetting, arbeidsområde og forbindelse til internasjonale skytterorganisasjoner. Vurdere betydningen for Norge og fremtidig utvikling av idretten. d. Gjengi, etterleve, kontrollere og lære andre reglene for våpen- og ammunisjons-behandling, sikkerhetsbestemmelsene for skyting og våpenlovgivningen. e. Redegjøre for og anvende de viktigste prinsippene i treningsledelse, treningsplanlegging og anti-dopingsarbeid innenfor skytesporten. f. Redegjøre for samspillet mellom en fysiologisk riktig trent kropp, mentale forberedelser og tilpassing av aktuelle våpentyper. Utføre testing av våpen med forskjellige ammunisjonstyper for å finne den best mulige type til det aktuelle våpnet. g. Redegjøre for virkemåte, bruke, kontrollere teknisk tilstand og vedlikeholde elektronisk målmateriell, hjelpemidler og datautstyr for skyteledelse og resultatberegninger. h. Redegjøre for de generelle bestemmelsene for skytebaner, samt utføre kontroll for å fastslå om de viktigste tekniske, miljømessige og sikkerhetsmessige krav for innen-dørsbaner tilfredsstilles, samt gi anbefalinger til forbedringstiltak. i. Utføre korrekt bane- og feltskytinger med gevær og pistol med fastsatte krav til godkjent resultat og oppnådd poengsum. Utføre korrekt utvalgte leirdue- og viltmål- skytinger med krav til godkjent resultat. j. Redegjøre for skyting som handikapidrett, klassesetting, programmer og spesielle hjelpemidler. Planlegge, forberede og gjennomføre et stevne for handikapskyttere som hovedfunksjonærer og skyteledere. k. Planlegge, forberede og utføre oppgaver som stevneleder og hovedfunksjonærer under skytestevner på en korrekt og sikker måte. Utføre oppgaven som standplassleder for aktuelle typer av skytinger slik at alle sikkerhets- og reglementsbestemmelser følges. l. Redegjøre for pedagogiske og didaktiske prinsipper innenfor utdannelsen av skyttere, samt anvende de samme prinsipper som veiledere under trening. m. Planlegge og gjennomføre en treningssamling for konkurranseskyttere og veilede dem i de emner som dekkes av utdanningsmålene for del 1 av studiet. 5. Studentene skal i andre studieår (del 2) kunne: a. Videreutvikle interesse og motivasjon for en valgt gren av skytesporten, og med positive holdninger ønske å bidra i arbeidet med å utvikle sporten og lære andre skyting. b. Utføre og lære andre korrekt bruk av grenens våpentyper, ammunisjon og utstyr, samt kunne utføre utvalgte skytinger med krav til godkjent resultat og oppnådd poengsum. c. Utføre og lære andre om våpen- og ammunisjonstesting, samt redegjøre for lading av ammunisjon og bruk av spesialutstyr til testing. Bruke og vurdere aktuelle tekniske hjelpemidler og simulatorer for å forbedre prestasjonene. d. Planlegge, lede, instruere og utvikle konkurranseskyttere under en treningssamling for grenen med vekt på tekniske øvelser og mental trening. e. Utføre korrekt oppgaver som stevneleder, hovedfunksjonærer og standplassledere under skytestevner i den valgte grenen slik at alle sikkerhets- og reglements-bestemmelser følges. f. Redegjøre for spesielle pedagogiske og didaktiske prinsipper i utdannelsen av den valgte grenens konkurranseskyttere, samt anvende prinsippene i instruktørrollen. g. Redegjøre for de generelle oppgaver og krav til ledere og skyttere under mesterskap i utlandet. Vurdere hvordan skyttere kan forberedes best mulig til slike konkurranser. h. Vurdere hvordan skytebanene bør utformes i fremtiden for best mulig å tilfredsstille de økende krav til teknikk, miljø og sikkerhet, samt gi anbefalinger om tiltak for å forbedre banene. Redegjøre for krav, prosedyrer, finansiering og tilskuddsordninger for bygging og utbygging av skytebaner. i. Redegjøre for målsettinger, oppgaver og arbeidsprosedyrer for høyere tillitsvalgte innenfor skytterorganisasjonene. j. Fullføre en skriftlig prosjektstudie innenfor et sentralt emne av skyteidretten, og fremføre anbefalingene muntlig til en gruppe sensorer og tilhørere. k. Utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å bli kvalifisert for ansettelse i faste stillinger innenfor skyttersporten, og sammen med annen lærerutdannelse være kvalifisert for å undervise i skyting som valgfag ved idrettsgymnasene. Organisering og arbeidsformer 6. Studiet er inndelt i seks moduler som hver gir 10 studiepoeng. Det gjennomføres tre moduler i hvert studieår, og hver modul har avsluttende eksamen. Det er ni obligatoriske samlinger i hvert studieår, normalt fra fredag til søndag. Studiet skal normalt gjennom-føres som en helhet og i den rekkefølge som er angitt for modulene. 7. Studentene mottar et studiehefte for hver samling med anvisninger om forberedelser gjennom selvstudier og trening. De kan rådføre seg med hverandre, studiekoordinator og lærere over internett og telefon. Studentene skal være forberedt til samlingene for å kunne starte direkte på oppgaveløsning og diskusjon. Moduler 8. Inndeling og hovedinnhold i første studieår er slik: Modul ISD 110 Norsk sportsskytings betydning og internasjonale relasjoner (10 sp) Skytesportens historikk, organisasjon, betydning i Norge og i internasjonalt samarbeid. Kunnskaper om og holdninger til sikkerhetsbestemmelser, våpenlovgivningen, miljø-krav og blyforurensning. Kunnskaper om reglementer, programmer, målmateriell og ammunisjonstesting. Ferdighet i våpenbruk gir grunnlag for treningsledelse, skyte-ledelse og arrangementsteknikk. Ferdighetsprøver med krav til resultat. Modul ISD 120 Treningsledelse, treningsformer, metoder og militær konkurranseskyting (10 sp) Militær nasjonal og internasjonal konkurranseskyting. Skyteledelse, trening av skyttere, treningsledelse, anti-dopingsarbeid, treningsformer og metoder. Grunn-leggende tekniske, miljø- og sikkerhetsmessige krav til baneanlegg. Kunnskaper om og holdninger til skyting som handikapidrett gir grunnlag for lederoppgaver under arrangering av et stevne for handikapskyttere. Ferdighetsprøver med krav til resultat. Modul ISD 130 Pedagogikk, didaktikk, trenings- og skyteledelse (10 sp) Spesielle forhold for utendørs skyting om vinteren. Kuldens innvikning på våpen og ammunisjon. Deltakelse i et feltstevne. Arrangementsteknikk og skyteledelse, treningsledelse, pedagogikk og didaktikk i skyteutdannelsen. Det gjennomføres en treningssamling og en konkurranse med lederoppgaver. Skyteledelse og ferdighets-prøver i skyting med krav til resultat. 9. Inndeling og hovedinnhold i andre studieår er slik: Modul ISD 140 Utdannelse og trening av konkurranseskyttere (10 sp) Arbeidsoppgaver og metoder for skyteinstruktører, trenere og coacher. Bruk av treningssystemer. Ballistikk, lading og testing av ammunisjon. Teknisk utvikling av våpen og utstyr. Ledelse av treningssamling og konkurranse for skyttere innen den valgte grenen. Skyteledelse og ferdighetsprøver med krav til resultat. Modul ISD 150 Tekniske, miljø- og sikkerhetsmessige krav (10 sp) Spesielle tekniske-, miljø- og sikkerhetsmessige krav til skytebaner for den valgte grenen. Inspeksjon av skytebaner opp mot gjeldende bestemmelser og vurdering av hvordan fremtidige krav kan tilfredsstilles. Prosedyrer for utbedring av baner og nybygging. Skyteledelse og ferdighetsprøver med krav til resultat. Modul ISD 160 Prosjektstudier og ledelse av mesterskap (10 sp) Fullføring av en individuell prosjektstudie med faglig støtte av mentor og studie-koordinator. Planlegging og ledelse av et mesterskap innen den valgte grenen med evaluering. Skyteledelse og ferdighetsprøver med krav til resultat. Prosjektstudier 10. Studentene skal utarbeide en individuell prosjektstudie innen 10. mai i andre studieår. Prosjektstudien bør ta utgangspunkt i en situasjon eller et forhold hvor det kan gjøres forbedringer innen et område av skytesporten, og den bør ha relevans til studentens fordypningsvalg. Aktuelle prosjektoppgaver kunngjøres under første samling i andre studieår, men studentene kan selv utarbeide en oppgave for sine prosjektstudier i samarbeid med studiekoordinator. Den enkelte student får anvist en mentor som kan rådspørres under arbeidet med prosjektstudien. 11. Prosjektstudien bør påbegynnes tidligst mulig i studieåret. Den bør være på 20 til 25 maskinskrevne sider med tillegg av eventuelle vedlegg. Den skal følge en norm for vitenskapelig arbeide, og kildereferanser skal fremgå av noter. Det bør fremgå av litteraturlisten at studentene har basert sitt arbeide på et representativt utvalg av kilder, og at det er utført en vurdering av påliteligheten av kildene (kildekritikk). Studentene skal på slutten av andre studieår gjennomføre en 20 minutters muntlig presentasjon av prosjekt-studien for en gruppe sensorer og tilhørere. Presentasjonen etterfølges av en spørsmål- og diskusjonsperiode hvor studentene skal utdype sine vurderinger og konklusjoner. Vurdering 12. Hovedprinsippet for evalueringen er at studentenes kunnskaper innenfor skyteidretten og deres evne til å foreta egne vurderinger skal tillegges størst vekt. Til de skriftlige eksamener formuleres oppgavene med utgangspunkt i målsettingene for studiet og kjerne-litteraturen. Ferdigheter og holdninger evalueres gjennom utførelse av lederoppgaver og praktiske skytinger med krav til resultat. 13. Evalueringsformene er tilpasset følgende prinsipper og regler for gjennomføring: a. Alle studentene blir minst en gang hvert studieår gitt lederoppgave under samlingene. De blir prøvet i stevneledelse, skyteledelse, standplassledelse eller som funksjonær i forskjellige stillinger under gjennomføring av stevner og trenings-samlinger. De blir observert av en lærer under gjennomføringen. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger om sikkerhetsbestemmelser tillegges vekt. Det foretas en evaluering hvor også de studenter som ble ledet gir sitt syn på hvordan lederoppgaven ble gjennomført. Læreren gir karakter godkjent/ikke godkjent. Hvis gjennomføringen ikke godkjennes vil ny prøve bli gitt, og den må gjennomføres med godkjent resultat. b. Evalueringer av egenferdighet i skyting gjennomføres under samlingene etter prinsippet godkjent/ikke godkjent. Kravene settes til laveste valør av aktuelle ferdighetsmerker. Det gjennomføres fornyede prøver om nødvendig, og resultater oppnådd i stevner i studieåret godkjennes som ferdighetsprøver. c. De fem første modulene avsluttes med skriftlig eksamen av tre timers varighet. Eksamen består i å gi selvstendige vurderinger av forhold innen skyteidretten og dokumentere kunnskaper fra pensum. Det gis en gradert karakter. d. Den sjette modulen avsluttes med prosjektstudien og presentasjonen. Det gis en gradert karakter for det skriftlige arbeidet som en foreløpig karakter. De oppnevnte sensorer kan stadfeste karakteren, eller de kan flytte den en karakter opp eller ned, avhengig av hvordan presentasjonen med spørsmål- og diskusjonsperiode blir gjennomført. Sikkerhetsmessige forhold, våpenkort eller politiattest 14. Det er avgjørende for studiets fremtid at all våpenbehandling foregår innenfor gjeldende rammer og regler. Studiet legger derfor stor vekt på at sikkerhetsreglene for bruk og behandling av våpen følges. Det kreves våpenkort fra Politiet for å kunne eie våpen, og det ønskes at studentene har en slik polititillatelse. Det er ikke et krav om våpenkort for å kunne delta på studiet, for lovgivningen gir rom for at øvelsesskyting kan foregå med lånt våpen. Det er et tilstrekkelig antall våpen til utlån under samlingene. Studenter uten våpenkort må fremlegge politiattest som bekrefter at de ikke er straffet eller under etter-forskning for forhold som kan gjøre dem uskikket til å kunne få våpenkort. Attesten må være nyere enn tre måneder ved studiets begynnelse. Kjernelitteratur 15. Det angis i modulplanene hva som må studeres av kjernelitteratur for å tilfredsstille målene for utdannelsen. Studentene må selv finne litteratur for arbeidet med prosjektoppgaven. Idrettsledelse - Skyting deltid, modul ISD 110 (Vedlegg A) Norsk sportsskytings betydning og internasjonale relasjoner (10 sp) Ansvarlig: Jan Erik Karlsen Innledning Skytesportens historikk, organisasjon, betydning i Norge og i internasjonalt samarbeid. Kunnskaper om og holdninger til sikkerhetsbestemmelser, våpenlovgivningen, miljø-krav og blyforurensning. Kunnskaper om reglementer, programmer, målmateriell og ammunisjonstesting. Ferdighet i våpenbruk gir grunnlag for treningsledelse, skyte-ledelse og arrangementsteknikk. Ferdighetsprøver med krav til resultat. Mål Studentene skal etter gjennomført utdannelse kunne: a. Videreutvikle interesse og motivasjon for skyting som sport og militær disiplin, og med positive holdninger ønske å bidra i arbeidet med å forbedre skyttersporten, både som sivil og militær konkurranseidrett, bredde- og toppidrett. b. Redegjøre for skyttersportens historiske utvikling i Norge, og vurdere idretten i en samfunnsmessig sammenheng. Vurdere skyttersporten innen rammen av norsk idrett og kunne bedømme sterke og svake sider ved dagens situasjon. c. Redegjøre for sivile skytterorganisasjoner i Norge og hovedtrekkene i den enkelte organisasjons målsetting, arbeidsområde og forbindelse til internasjonale skytter-organisasjoner. Vurdere betydningen for Norge og fremtidig utvikling av idretten. d. Gjengi, etterleve, kontrollere og lære andre reglene for våpen- og ammunisjons-behandling, sikkerhetsbestemmelsene for skyting og våpenlovgivningen. e. Utføre testing av våpen med forskjellige ammunisjonstyper for å finne den best mulige type til det aktuelle våpen. f. Redegjøre for virkemåte, bruke, kontrollere teknisk tilstand og vedlikeholde elektronisk målmateriell. g. Utføre korrekt baneskyting med gevær med fastsatt krav til godkjent resultat og oppnådd poengsum. Utføre korrekt utvalgte pistol, leirdue- og viltmålskytinger. Organisering og arbeidsformer Det meste av arbeidet skal gjennomføres som individuelle studier hjemme med utgangspunkt i studiehefter som gir råd og veiledning for arbeidet. Studentene har kontakt til studiekoordinator og lærere på internett og telefon. Det gjennomføres tre samlinger med pliktig deltakelse hvor det gis forelesninger, gjennomføres faglige diskusjoner og utvalgte øvelser skytes. Vurdering Det gjennomføres ferdighetsprøver i skyting med krav til resultat (bestått/ikke bestått) under to av samlingene. Det gjennomføres en skriftlig eksamen av 3 timers varighet med gradert karakter. Eksamen består i å gi selvstendige vurderinger av forhold innen idretten og dokumentere kunnskaper fra pensum. Kjernelitteratur 1. Midt i blinken. Per Jorsett. Aschehoug 1961. Kjernelitteratur: Side 9-38 (29 sider). 2. Skyttersaken i Norge gjennom 100 år, Bind 1. DFS 1993. ISBN 82-992903-0-9. Kjernelitteratur: Side 7-74 (67 sider). 3. Norges Skytterforbund 50 år 1946-1996. Nordahls Trykkeri, Oslo 1996. Kjernelitteratur: Side 9-40 og 103-107 (35 sider). 4. Våpenloven med forskrifter. Kjernelitteratur: Hele loven med forskrifter (30 sider). 5. Fellesreglementet. NSF 2000. Kjernelitteratur: Side 1-11, gult midtvedlegg, side 24-29 og 38-42 (11 sider). 6. Tekniske regler for alle skytinger. NSF 2001. Kjernelitteratur: Hele boken (60 sider). 7. Rifleregler. NSF 2001. Kjernelitteratur: Hele boken (67 sider). 8. Håndbok for samlagsinstruktøren. DFS 2000. Kjernelitteratur: Kapittel 2, kapittel 3, kapittel 5 og kapittel 6 (53 sider). 9. Skytterboka 2004-2005. DFS 2003. Kjernelitteratur: Side 1-1 til 1-12, 2-1 til 2-2, 6-1 til 6-6, 7-1 til 7-5, 8-1 til 8-8, 9-1 til 9-6 og 11-1 til 11-11 (50 sider). 10. Geværskyting. Oscar Sjøqvist. Webergs Boktrykkeri AS 1978. Kjernelitteratur: Side 7-221 (214 sider). 11. Pistolregler. NSF 2001. Kjernelitteratur: Hele boken (90 sider). 12. Viltmålregler 10 og 50 meter 2001. NSF. Kjernelitteratur: Hele boken (38 sider). 13. Spesielt teknisk reglement for viltmål 100 m. NSF 2000. Kjernelitteratur: Hele boken (52 sider). 14. Skyteteknikk med Hagl Gevær. NSF. Kjernelitteratur: Hele boken (84 sider). 15. Leirdueregler for Nordisk Trap. NSF. Kjernelitteratur: Hele boken (16 sider). 16. Test av caliber 22 patroner. Viktor Storsveen. Norsk skyttertidende nr 8/2003. Kjernelitteratur: Hele artikkelen (4 sider). 17. Analyse av støv og inneluft på innendørs skytebaner, SINTEF, 2000 Rapport nr: STF66 F00510. Kjernelitteratur: Hele undersøkelsen (21 sider). 18. Undersøkelse av blyinnholdet i blodet hos skyttere på innendørs skytebaner. DFS 2001. Kjernelitteratur: Hele undersøkelsen (10 sider). Idrettsledelse - Skyting deltid, modul ISD 120 (Vedlegg B) Treningsledelse, treningsformer, metoder og militær konkurranse-skyting (10 sp) Ansvarlig: Jan Erik Karlsen Innledning Militær nasjonal og internasjonal konkurranseskyting. Skyteledelse, trening av skyttere, treningsledelse, anti-dopingsarbeid, treningsformer og metoder. Grunn-leggende tekniske, miljø- og sikkerhetsmessige krav til baneanlegg. Kunnskaper om og holdninger til skyting som handikapidrett gir grunnlag for lederoppgaver under arrangering av et stevne for handikapskyttere. Ferdighetsprøver med krav til resultat. Mål Studentene skal etter gjennomført utdannelse kunne: a. Videreutvikle interesse og motivasjon for skyting som sport og militær disiplin, og med positive holdninger ønske å bidra i arbeidet med å forbedre skyttersporten, både som sivil og militær konkurranseidrett, bredde- og toppidrett. b. Vurdere idretten i en samfunnsmessig sammenheng med vekt på betydningen for forsvarsviljen. Vurdere skyttersporten innen rammen av norsk idrett og kunne bedømme sterke og svake sider ved dagens situasjon. Gi faglig funderte bidrag i diskusjoner og vurderinger om hva som kan tjene norsk skyttersport i fremtiden. c. Redegjøre for hovedtrekkene i Forsvarets skyteutvalgs målsetting, arbeidsområde og forbindelse til internasjonale militære skytterorganisasjoner. Vurdere betydningen for Norge og fremtidig utvikling av idretten. d. Redegjøre for samspillet mellom en fysiologisk riktig trent kropp, mentale forberedelser og tilpassing av aktuelle våpentyper. e. Redegjøre for virkemåte, bruke, kontrollere teknisk tilstand og vedlikeholde elektronisk målmateriell, hjelpemidler og datautstyr for skyteledelse og resultatberegninger. f. Redegjøre for de generelle bestemmelsene for skytebaner, samt utføre kontroll for å fastslå om de viktigste tekniske, miljømessige og sikkerhetsmessige krav for innen-dørsbaner tilfredsstilles, samt gi anbefalinger til forbedringstiltak. g. Utføre korrekt bane- og feltskytinger med gevær og pistol med fastsatte krav til godkjent resultat og oppnådd poengsum. Utføre korrekt utvalgte leirdue- og viltmål- skytinger. Utføre grunnleggende militære baneskytinger med AG 3 og Glock pistol med krav til godkjent resultat og oppnådd poengsum. h. Redegjøre for skyting som handikapidrett, klassesetting, programmer og spesielle hjelpemidler. Planlegge, forberede og gjennomføre et stevne for handikapskyttere som hovedfunksjonærer og skyteledere. i. Redegjøre for og anvende de viktigste prinsippene i anti-dopingsarbeid innenfor skyttersporten. Organisering og arbeidsformer Det meste av arbeidet skal gjennomføres som individuelle studier hjemme med utgangspunkt i studiehefter som gir råd og veiledning for arbeidet. Studentene har kontakt til studiekoordinator og lærere på internett og telefon. Det gjennomføres tre samlinger med pliktig deltakelse hvor det gis forelesninger, gjennomføres faglige diskusjoner, lederoppgaver løses og utvalgte øvelser skytes. Vurdering Det gjennomføres ferdighetsprøver i skyting med krav til resultat (bestått/ikke bestått) under alle samlingene. Utvalgte studenter gis lederoppgaver med vurdering (bestått/ ikke bestått) under to av samlingene. Det gjennomføres en skriftlig eksamen av 3 timers varighet med gradert karakter. Eksamen består i å gi selvstendige vurderinger av forhold innen idretten og dokumentere kunnskaper fra pensum. Kjernelitteratur 1. Idrettens treningslære av Asbjørn Gjerset. Universitetsforlaget 1992. Kjernelitteratur: Side 10-200 (190 sider). 2. Sikkerhetsbestemmelser for Hæren 2004/05. Kjernelitteratur: Pkt 1000-1230 og vedlegg 2 (25 sider). 3. Våpentjeneste gevær AG 3 - Våpenkjennskap. Kjernelitteratur: Side 5-44 (39 sider). 4. Våpentjeneste gevær AG 3 - Grunnleggende skyteutdannelse. Kjernelitteratur: Side 24-131 (107 sider). 5. Våpentjeneste gevær AG 3 - Konkurranse- og merkeskyting. Kjernelitteratur: Vedlegg 1 (10 sider). 6. Våpentjeneste pistol P80. FO 1988. Kjernelitteratur: Hefte 1 side 8-30 og hefte 2 side 10-72 (84 sider). 7. Kvalifiserings- og sponsorregler og anti-dopingregler for alle skytegrener. NSF 2001. Kjernelitteratur: Side 15-20 (5 sider). 8. International Shooting committee for Disabled - Shooting rules & Functional Classi-fications 2002-2004 i norsk oversettelse. Kjernelitteratur: Hele hefte (65 sider). 9. Håndbok for samlagsinstruktøren. DFS 2000. Kjernelitteratur: Kapittel 7, kapittel 11, kapittel 12 (60 sider). 10. NSF's arrangementshåndbok 1993. Kjernelitteratur: Hele boken (63 sider). 11. Geværskyting. Oscar Sjøqvist. Webergs Boktrykkeri AS 1978. Kjernelitteratur: Side 228-258 (30 sider). Idrettsledelse - Skyting deltid, modul ISD 130 (Vedlegg C) Pedagogikk, didaktikk, trenings- og skyteledelse (10 sp) Ansvarlig: Jan Erik Karlsen Innledning Spesielle forhold for utendørs skyting om vinteren. Kuldens innvirkning på våpen og ammunisjon. Deltakelse i et feltstevne. Arrangementsteknikk og skyteledelse, treningsledelse, pedagogikk og didaktikk i skyteutdannelsen. Det gjennomføres en treningssamling og en konkurranse med lederoppgaver. Skyteledelse og ferdighets-prøver i skyting med krav til resultat. Mål Studentene skal etter gjennomført utdannelse kunne: a. Videreutvikle interesse og motivasjon for skyting som sport og militær disiplin, og med positive holdninger ønske å bidra i arbeidet med å forbedre skyttersporten, både som sivil og militær konkurranseidrett, bredde- og toppidrett. b. Planlegge, forberede og utføre oppgaven som stevneleder og hovedfunksjonærer under skytestevner på en korrekt og sikker måte. Utføre oppgaven som standplassleder for aktuelle typer av skytinger slik at alle sikkerhets- og reglementsbestemmelser følges. c. Redegjøre for pedagogiske og didaktiske prinsipper innenfor utdannelsen av skyttere, samt anvende de samme prinsipper som veiledere under trening. d. Planlegge og gjennomføre en treningssamling for konkurranseskyttere og veilede dem i de emner som dekkes av utdanningsmålene for del 1 av studiet. Organisering og arbeidsformer Det meste av arbeidet skal gjennomføres som individuelle studier hjemme med utgangspunkt i studiehefter som gir råd og veiledning for arbeidet. Studentene har kontakt til studiekoordinator og lærere på internett og telefon. Det gjennomføres tre samlinger med pliktig deltakelse hvor det gis forelesninger, gjennomføres faglige diskusjoner, lederoppgaver løses og utvalgte øvelser skytes. Vurdering Det gjennomføres ferdighetsprøver i skyting med krav til resultat (bestått/ikke bestått) under alle samlingene. Utvalgte studenter gis lederoppgaver med vurdering (bestått/ ikke bestått) under to av samlingene. Det gjennomføres en skriftlig eksamen av 3 timers varighet med gradert karakter. Eksamen består i å gi selvstendige vurderinger av forhold innen idretten og dokumentere kunnskaper fra pensum. Kjernelitteratur 1. Idrettens treningslære av Asbjørn Gjerset. Universitetsforlaget1992. Kjernelitteratur: Side 293-309 (16 sider). 2. Idrettens mentale treningslære. Anne Marte Pensgård og Even Hollingen. Universitetsforlaget 1996. Kjernelitteratur: Hele boken (161 sider). 3. Geværskyting. Oscar Sjøqvist. Webergs Boktrykkeri AS 1978. Kjernelitteratur: Side 259-294 (35 sider). 4. Shooting for Gold (amerikansk). William Krilling. USA 1992 eller Skyd og vind (dansk). William Krilling. Borgens forlag 1991. Kjernelitteratur: En av bøkene (135 eller 147 sider). 5. Pistolskytte - Att träna och tävla. Dr Laslo Antal. Ljungbergs Boktrykkeri AB 1984. Kjernelitteratur: Side 38-48, 49-61 og side 101-153 (74 sider). 6. Pistol Shooting as a sport. Hans Standl. Kaye &Ward Ltd 1979. Kjernelitteratur: Hele boken (109 sider). 7. Analyse av luftrifleskyting. Sammenheng mellom siktebilde, balanse og avtrekkskraft. Med spesiell analyse av sammenhengen mellom hjertefrekvens og biomekaniske parametere. Ellen Dahl. Hovedfagoppgave i idrettsbiologi. NIH 2002. Kjernelitteratur: Hele boken (94 sider). 8. Skytte, gevär, pistol, lerduve och viltmål (svensk). Alb. Bonnoers boktryckeri 1973. Kjernelitteratur: Hele boken (47 sider). 9. Haglskytte utan bom - en flyktskyttes problem (svensk). Klas Kleberg. Bröderna Lagerströms Förlag 1970. Kjernelitteratur: Hele boken (220 sider). Idrettsledelse - Skyting deltid, modul ISD 140 (Vedlegg D) Utdannelse og trening av konkurranseskyttere (10 sp) Ansvarlig: Jan Erik Karlsen Innledning Arbeidsoppgaver og metoder for skyteinstruktører, trenere og coacher. Bruk av treningssystemer. Ballistikk, lading og testing av ammunisjon. Teknisk utvikling av våpen og utstyr. Ledelse av treningssamling og konkurranse for skyttere innen den valgte grenen. Skyteledelse og ferdighetsprøver med krav til resultat. Mål Studentene skal etter gjennomført utdannelse kunne: a. Videreutvikle interesse og motivasjon for en valgt gren av skytesporten, og med positive holdninger ønske å bidra i arbeidet med å utvikle sporten og lære andre skyting. b. Utføre og lære andre korrekt bruk av grenens våpentyper, ammunisjon og utstyr, samt kunne utføre utvalgte skytinger med krav til godkjent resultat og oppnådd poengsum. c. Utføre og lære andre om våpen- og ammunisjonstesting, samt redegjøre for lading av ammunisjon og bruk av spesialutstyr til testing. Bruke og vurdere aktuelle tekniske hjelpemidler og simulatorer for å forbedre prestasjonene. d. Planlegge, lede, instruere og utvikle konkurranseskyttere under en treningssamling for grenen med vekt på tekniske øvelser og mental trening. e. Redegjøre for spesielle pedagogiske og didaktiske prinsipper i utdannelsen av den valgte grenens konkurranseskyttere, samt anvende prinsippene i instruktørrollen. Organisering og arbeidsformer Det meste av arbeidet skal gjennomføres som individuelle studier hjemme med utgangspunkt i studiehefter som gir råd og veiledning for arbeidet. Studentene har kontakt til studiekoordinator og lærere på internett og telefon. Det gjennomføres tre samlinger med pliktig deltakelse hvor det gis forelesninger, gjennomføres faglige diskusjoner, lederoppgaver løses og utvalgte øvelser skytes. Vurdering Det gjennomføres ferdighetsprøver med i skyting krav til resultat (bestått/ikke bestått) under alle samlingene. Utvalgte studenter gis lederoppgaver med vurdering (bestått/ ikke bestått) under alle samlingene. Det gjennomføres en skriftlig eksamen av 3 timers varighet med gradert karakter. Eksamen består i å gi selvstendige vurderinger av forhold innen idretten og dokumentere kunnskaper fra pensum. Kjernelitteratur for alle fordypningsstudier 1. Best når det gjelder. Willi Railo. Praktiske råd i idrettspsykologi og mental trening. Norges idrettsforbund. Kjernelitteratur: Hele boken (271 sider). 2. International Shooting Sport Federation - Offical Statutes, Rules and regulations 2005 som er det engelskspråklige originalreglement som er oversatt til norsk i de reglementer som benyttes av NSF. Kjernelitteratur: Hele boken (442 sider). 3. Prediksjon av skyteferdighet. Kåre Nicolaysen. NIH publikasjon nr 1/90. Kjernelitteratur: Hele undersøkelsen (50 sider). 4. Psykologi for skyttere. Et sammendrag av tre forskjellige skytteres syn, og en analyse av psykologisk innvirkning på skyteresultatene. NSF 1979. Kjernelitteratur: Hele hefte (15 sider). 5. Treneren. Oppgaver - teknikk - hjelpemidler. Utarbeidet for NSF av Odd Lågstad i 1975 på grunnlag av USAMTU Manual. Kjernelitteratur: Hele heftet 42 sider). Kjernelitteratur for studier av militær og sivil rifleskyting 6. Geværskyting, bind 1 og 2. Bernd Klinger. Teknologisk Forlag 1987. Kjernelitteratur: Begge bøkene (380 sider). 7. The New Position Rifle Shooting. Bill Pullum and Frank T Hanenkrat. Whinchester press 1973 (USA). ISBN 0-9655780-0-3. Kjernelitteratur: Hele boken (270 sider). Kjernelitteratur for studier av militær og sivil pistolskyting 8. Håndbok i pistolskyting (US Army Marksmanship Training Units Guide), bearbeidet av Odd Lågstad i 1978 og utgitt av NSF. Kjernelitteratur: Hele boken (174 sider). 9. Pistolskytte (svensk). Leif Forsberg. Alb Bonniers boktrykkeri 1970. Kjernelitteratur: Hele boken (93 sider). 10. Sportsskytte med Pistol och Revolver. Svenska sportsskytterforbundet 1973. Kjernelitteratur: Hele boken (95 sider). Kjernelitteratur for studier av leirdueskyting 11. Å skyte med hagle - helt enkelt. Lasse Johnsen. Se og Hør forlaget A/S 1997. Kjernelitteratur: Hele boken (128 sider). 12. Lerdueregler for OL trap, dobbelt trap, skeet og automat trap. NSF 2001. Kjernelitteratur: Hele boken (65 sider). Kjernelitteratur for studier av viltmålskyting 13. Aktuelt tidligst fra studieåret 2006/07. Idrettsledelse - Skyting deltid, modul ISD 150 (Vedlegg E) Tekniske, miljø- og sikkerhetsmessige krav (10 sp) Ansvarlig: Jan Erik Karlsen Innledning Spesielle tekniske, miljø- og sikkerhetsmessige krav til skytebaner for den valgte grenen. Inspeksjon av skytebaner opp mot gjeldende bestemmelser og vurdering av hvordan fremtidige krav kan tilfredsstilles. Prosedyrer for utbedring av baner og nybygging. Skyteledelse og ferdighetsprøver med krav til resultat. Mål Studentene skal etter gjennomført utdannelse kunne: a. Videreutvikle interesse og motivasjon for en valgt gren av skytesporten, og med positive holdninger ønske å bidra i arbeidet med å utvikle sporten og lære andre skyting. b. Redegjøre for de generelle oppgaver og krav til ledere og skyttere under mesterskap i utlandet. Vurdere hvordan skyttere kan forberedes best mulig til slike konkurranser. c. Skyte korrekt utvalgte øvelser i den valgte grenen med godkjent resultat og oppnådd krav til poengsum. d. Vurdere hvordan skytebanene bør utformes i fremtiden for best mulig å tilfredsstille de økende krav til teknikk, miljø og sikkerhet, samt gi anbefalinger om tiltak for å forbedre banene. Redegjøre for krav, prosedyrer, finansiering og tilskuddsordninger for bygging og utbygging av skytebaner. Organisering og arbeidsformer Det meste av arbeidet skal gjennomføres som individuelle studier hjemme med utgangspunkt i studiehefter som gir råd og veiledning for arbeidet. Studentene har kontakt til studiekoordinator og lærere på internett og telefon. Det gjennomføres tre samlinger med pliktig deltakelse hvor det gis forelesninger, gjennomføres faglige diskusjoner, foretas befaringer til baneanlegg, lederoppgaver løses og utvalgte øvelser skytes. Vurdering Det gjennomføres ferdighetsprøver i skyting med krav til resultat (bestått/ikke bestått) under alle samlingene. Utvalgte studenter gis lederoppgaver med vurdering (bestått/ ikke bestått) under alle samlingene. Det gjennomføres en skriftlig eksamen av 3 timers varighet med gradert karakter. Eksamen består i å gi selvstendige vurderinger av forhold innen idretten og dokumentere kunnskaper fra pensum. Kjernelitteratur for alle fordypningsstudier 1. Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli 1988. Justisdepartementets rundskriv. Kjernelitteratur: Hele forskriften (39 sider). 2. Utdrag fra Anlegg for idrett og friluftsliv. Mål og utforming, planlegging og bygging. Kulturdepartementet. Kjernelitteratur: Side 60-61, 127-128, 182 og 265-272 (10 sider). 3. Skytebaner, en veiledning i planlegging og bygging. Skytterorganisasjonenes fellesutvalg 1989. Kjernelitteratur: Hele boken (96 sider). 4. Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner, behandling etter forurensnings-loven og plan og bygningsloven 1993. Miljøverndepartementets rundskriv. Kjernelitteratur: Hele forskriften (14 sider). 5. Sikkerhetsbestemmelser for Hæren 2004-2005, vedlegg 1. Kjernelitteratur: Hele vedlegget (12 sider). Kjernelitteratur for studier av militær og sivil rifleskyting 6. Prone to win. The art and science of smallbore target rifle shooting. Chris Fordham. Brookwood Publishing Ltd 2000 (England). ISBN 0-9539091-0-7. Kjernelitteratur: Hele boken (399 sider). Kjernelitteratur for studier av militær og sivil pistolskyting 7. Successful Pistol Shooting. Frank and Paul Leatherdale. The Crowood Press (England). ISBN 1-85223-883-6. Kjernelitteratur: Hele boken (144 sider). Kjernelitteratur for studier av leirdueskyting 8. The Clay Target Handbook. Jerry Meyer. Lyons & Burford Publishers 1992 (USA). ISBN 1-55821-176-4. Kjernelitteratur: Hele boken (182 sider). 9. Haglepatronen og hagleskuddet. Kjell Løvold. A/S Landbruksforlaget 1993. ISBN 82-529-1934-0. Kjernelitteratur: Hele boken (192 sider). Kjernelitteratur for studier av viltmålskyting 10. Aktuelt tidligst fra studieåret 2006/07. Idrettsledelse - Skyting deltid, modul ISD 160 (Vedlegg D) Prosjektstudier og ledelse av mesterskap (10 sp) Ansvarlig: Jan Erik Karlsen Innledning Fullføring av en individuell prosjektstudie med faglig støtte av mentor og studie-koordinator. Planlegging og ledelse av et mesterskap innen den valgte grenen med evaluering. Skyteledelse og ferdighetsprøver med krav til resultat. Mål Studentene skal etter gjennomført utdannelse kunne: a. Videreutvikle interesse og motivasjon for en valgt gren av skytesporten, og med positive holdninger ønske å bidra i arbeidet med å utvikle sporten og lære andre skyting. b. Utføre korrekt oppgaver som stevneleder, hovedfunksjonærer og standplassledere under skytestevner i den valgte grenen slik at alle sikkerhets- og reglements-bestemmelser følges. c. Redegjøre for målsettinger, oppgaver og arbeidsprosedyrer for høyere tillitsvalgte innenfor skytterorganisasjonene. d. Fullføre en skriftlig prosjektstudie innenfor et sentralt emne av skyteidretten, og fremføre anbefalingene muntlig til en gruppe sensorer og tilhørere. Arbeidet skal være utført etter vitenskapelige prinsipper. e. Utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å bli kvalifisert for ansettelse i faste stillinger innenfor skyttersporten, og sammen med annen lærerutdannelse være kvalifisert for å undervise i skyting som valgfag ved idrettsgymnasene. Organisering og arbeidsformer Det meste av arbeidet skal gjennomføres som individuelle studier hjemme med utgangspunkt i studiehefter som gir råd og veiledning for arbeidet. Studentene har kontakt til studiekoordinator og lærere på internett og telefon. Det gjennomføres tre samlinger med pliktig deltakelse hvor det gis forelesninger, gjennomføres faglige diskusjoner, lederoppgaver løses og utvalgte øvelser skytes. Det fokuseres på prosjektstudien hvor studentene kan rådføre seg med studiekoordinator og mentor. Vurdering Det gjennomføres ferdighetsprøver i skyting med krav til resultat (bestått/ikke bestått) under to av samlingene, og lederoppgaver for utvalgte studenter med vurdering (bestått/ikke bestått) under en samling. Den individuelle prosjektoppgaven gis en foreløpig gradert karakter. Studentene skal gjennomføre en 20 minutters muntlig presentasjon av prosjektstudien for en gruppe sensorer og tilhørere, etterfulgt av en spørsmåls- og diskusjonsperiode hvor studentene skal utdype sine vurderinger og konklusjoner. Sensorene kan stadfeste den foreløpige karakteren fra det skriftlige arbeidet, eller de kan flytte den en karakter opp eller ned, avhengig av hvordan presentasjonen med spørsmål- og diskusjonsperiode ble gjennomført. Kjernelitteratur for alle fordypningsstudier 1. Drøft - lærebok i oppgaveskriving. Tor Egil Førland. Ad Notam Gyldendal 1996. Kjernelitteratur: hele boken (138 sider). Kjernelitteratur for studier av militær og sivil rifleskyting 2. Competitive Shooting. A A Yur'yev. The National Rifle Association of America. ISBN 0-935998-53-5. Kjernelitteratur: Side 1-133, 173-270 og 309-374 (295 sider). 3. Ways of the Rifle. Gaby Bühlmann, Heinz Reinkemeier, Maik Eckhardt , Bill Murry. MEC Dortmund. 2002. ISBN 3-00-009478-4. (engelskspråklig utgave). Kjernelitteratur: Hele boken 208 sider). Kjernelitteratur for studier av militær og sivil pistolskyting 4. Competitive Shooting. A A Yur'yev. The National Rifle Association of America. ISBN 0-935998-53-5. Kjernelitteratur: Side 1-82, 135-249 og 279-374 (328 sider). Kjernelitteratur for studier av leirdueskyting 5. Move Mount Shoot. A Champion's Guide to Sporting Clays. John Bidwell with Robin Scott. The Crowood Press Ltd 1990 (England). ISBN 1-85223-300-1. Kjernelitteratur: Hele boken (160 sider). 6. Shooting Made Easy. Mike Reynolds with Mike Barnes. The Crowood Press 1987 (England). ISBN 0-946284-78-4. Kjernelitteratur: Hele boken (144 sider). Kjernelitteratur for studier av viltmålskyting 7. Aktuelt tidligst fra studieåret 2006/07. Litteratur til prosjektoppgaven 8. Studentene skal selv finne den nødvendige litteratur for å skrive den individuelle prosjektoppgaven. |